Den norske kirke sliter med å sette pengene i sving
Den norske kirke er fornøyd med statsbudsjettet: – Vi kan ikke kreve mer når vi ikke har nok prester å sette inn i de stillingene vi allerede har, sier direktør Vad Nilsen.
– Det ligger ikke noe grunnlag for at vi må kutte noe sted. Tvert imot mener jeg det legger et godt grunnlag for den driften vi har i dag, sier Ingrid Vad Nilsen, direktør i Kirkerådet.
Tonen fra Den norske kirkes sentrale maktpersoner er positiv. I motsetning til i fjor er det ikke er lagt opp til et kutt for Dnk i budsjettforslaget. Det endelige, vedtatte statsbudsjettet var riktignok ikke langt unna fra dagens budsjettforslag. Forskjellen fra i fjor er at KrF har kommet inn i regjeringen.
I årets budsjett får Dnk et rammetilskudd på snaut 2,2 milliarder kroner, drøyt 13 millioner kroner mer enn budsjettet som ble vedtatt i fjor.
Penger til overs
I fjor gikk den delen av Den norske kirke som staten finansierer med et overskudd på 23,6 millioner kroner, blant annet fordi prestestillinger blir stående vakante.
– Vi har hatt et underforbruk i 2018. Det er fordi vi ikke har prester nok til å sette inn i de stilingene vi har. Da er det ikke noe grunnlag for å kreve mer eller forvente mer i rammetilskudd, sier Ingrid Vad Nilsen.
Hun mener budsjettforslaget ikke legger opp til kutt for Dnk.
– Statsbudsjettet legger et godt grunnlag for den driften vi har i dag. Vi hadde et innsparingskrav på 20 millioner i år i merkantil sektor, som vi klarte å kutte og som vi nå kan bruke på diakoni, sier Vad Nilsen.
Utfordrende økonomi
Tidligere år har det vært snakk om at Dnk må kutte i prestestanden for å dekke inn kutt i budsjettet, og at dette kan påvirke det uttalte departementsmålet om at Dnk skal være en landsdekkende folkekirke. Kirkerådsleder Kristin Gunleiksrud Raaum er fornøyd med at dette ikke er tilfelle i år.
– Her er det ikke lagt opp til kutt, og dermed kan vi fortsette å drive virksomheten som en landsdekkende folkekirke, sier Raaum.
– Over flere år har vi hatt en stram økonomi og vi har måttet kutte. Det er ikke lagt opp til en voldsom økning i rammetilskuddet år heller. Men vi er fornøyd med at budsjettet holder høyden fra det endelig vedtatte budsjettet fra i fjor, sier Raaum.
Kirkerådsdirektør Vad Nilsen understreker at det viktigste for Dnk er å opprettholde en prestetjeneste i hele landet.
– Det ligger ingenting i tallene her som tyder på at vi må gjøre store tilpasninger, men vi prøver til enhver tid å drive så effektivt vi kan, slik at det skal være mer penger til prestetjenester lokalt, sier hun.
LES OGSÅ: Nå mister flyktninger retten til pensjon fra første dag i Norge. KrF forsvarer endringen
Tilfreds arbeidsgiverorganisasjon
KA Arbeidsgiverorganisasjon for kirkelige virksomheter er fornøyd med at «regjeringen viderefører stabile, økonomiske rammer for kommunene».
– To tredeler av inntektene til Den norske kirke kommer fra kommunene, så dette bærer bud om fortsatt satsing lokalt, for eksempel på diakoni, trosopplæring og kultur, sier administrerende direktør i KA Marit Halvorsen Hougsnæs i en pressemelding. Hun er også fornøyd med tilskuddet Dnk får sentralt.
LES OGSÅ: Ropstad om seiere og forsinkelser i den store testen: KrFs første regjeringsbudsjett på 14 år
Ny valgfinansiering
Det vanlige har vært et Dnk får et særskilt tilskudd hvert fjerde år, når kirkevalget holdes. Framover vil de få en fjerdedel av pengene hvert år. Pengene kan kun brukes på valg og kan ikke flyttes på, forteller Raaum.
– Det er noe vi har ønsket lenge. At tilskuddet fordeles over fire år gjør det lettere for oss å planlegge lengre framover i tid, sier Raaum.
Les også disse sakene fra Vårt Land:
• Areopagos-direktør slutter – ansatte tause om avgangen
• Biskopen svarer på påstand om at kirken i Oslo ikke «greier å tilpasse seg endringene i tiden»
• Ruth (94) flyktet fra jødeforfølgelsene. Syv tiår senere får hun hjelp av tyske Svea (18)
Hans Christian Paulsen er tidligere journalist i Vårt Land, og jobbet med et bredt stoffområde innen religion, etikk og politikk.
