Skepsis mot koronavaksinen – FHI beroliger

KORONA: Man kjenner ikke hvilke bivirkninger som kan oppstå av koronavaksinen over lang tid. – Det gjør man aldri med nye vaksiner, sier Geir Bukholm ved Folkehelseinstituttet.

EKSPERT: Det er mye vi ennå ikke vet sikkert om koronavaksinen som nå rulles ut i Norge, sier Geir Bukholm, smitteverndirektør ved Folkehelseinstituttet (FHI).
Andreas W. H. Lindvåg journalist
Publisert Sist oppdatert

Gir koronavaksinene sjeldne bivirkninger eller bivirkninger på lang sikt? Kan man fortsatt smitte andre, selv om man blir beskyttet mot viruset selv?

Det er mye vi ennå ikke vet sikkert om koronavaksinen som nå rulles ut i Norge. Men det er helt vanlig for nye vaksiner, forsikrer Geir Bukholm, smitteverndirektør ved FHI.

En av fire usikre på vaksine

Likevel: En av fire av nordmenn vet ikke om de vil vaksinere seg mot korona, viste FHIs folkehelseundersøkelse fra sent i høst.

Derfor spurte vi ni mennesker i Oslo og på båten til Nesodden: Vil du vaksinere deg?

Svarene deres finner du i bildetekstene i dette intervjuet.

Martine Gunnbjørnsen (24), fra Nesodden. – Når vaksinen blir tilgjengelig ønsker jeg å ta den for å ikke bli smittet selv eller smitte andre. Jeg vil jo ha slutt på pandemien.
VIL TA VAKSINEN: – Jeg ønsker å ta vaksinen for å ikke bli smittet selv eller smitte andre. Jeg vil ha slutt på pandemien, sier Martine Gunnbjørnsen (24) fra Nesodden.

Sunn og usunn vaksineskepsis

I Norge finnes det både en sunn og en usunn vaksineskepsis, mener Geir Bukholm.

– Det er sunt at folk venter med å ta stilling til ulike vaksiner til de har fått ordentlig informasjon, sier smitteverndirektøren.

– Myndighetene skal legge fram kunnskap om effekt og bivirkninger på en saklig måte; vise at vi er åpne om det vi vet og ikke vet. For det er mye vi ikke vet, fortsetter han.

Søndag ble beboer Sven Andersen (67) ved Ellingsrudhjemmet i Oslo den første til å få Pfizer og Biontech sin vaksine i Norge

– En god følelse, sa han til pressen.

Men alle er ikke like positive til vaksinasjon. 73 prosent mener det er sannsynlig at de vil gjøre det, viser FHI sin folkehelseundersøkelse fra sent i høst. Elleve prosent svarte at det er nokså eller svært usannsynlig. 16 prosent var usikre eller visste ikke.

Steffi Lund (59) har sett hvordan miljøet rundt henne har blitt påvirket av viruset, og er en av grunnene til at hun ønsker å ta vaksinen. – Dette viruset har så store skapt så store ringvirkninger. Jeg har folk tett på meg som har blitt påvirket og jeg har sett favorittkaféen min, Bare Jazz, legge ned. – Det blir jo en slags borgerplikt å vaksineres. Fra Oslo
BORGERPLIKT: – Viruset har ringvirkninger. Folk tett på meg har blitt påvirket og favorittkaféen min, Bare Jazz, måtte legge ned. Det blir jo en slags borgerplikt å vaksineres, sier Steffi Lund (59) fra Oslo.

Lite av «konspiratorisk» skepsis

– Den mer konspiratoriske vaksineskepsisen er det lite av i Norge. Men vi må forholde oss til den og sørge for god info, sier Geir Bukholm.

«Når vaksiner diskuteres på Facebook, er det konspirasjonsteorier som skaper desidert størst engasjement», viser en analyse Faktisk.no har gjort.

FHI ser to trender, ifølge Bukholm – både «noe mer» vaksineskepsis i sosiale medier og at andelen som vil ha vaksine øker:

– Nå som Pfizer-vaksinen ute, og det er mye mer kunnskap om effekt og bivirkninger, er det en tendens til at flere ønsker å vaksinere seg. Vi gjør regelmessige undersøkelser på et panel.

Karina (44) ønsker ikke å ta koronavaksinen. - Jeg stoler ikke på de farmasøytiske selskapene, og de andre gangene jeg har tatt vaksiner har det skadet meg mer enn å hjelpe. For Karina handler det også om det etiske. Hun mener selskapene må ta ansvar for eventuelle skader folk opplever. – Jeg ser ikke et ekte ønske fra disse selskapene om å hjelpe helsen vår, men å heller tjene penger. Hadde de vært det, ville de heller fokusert på en massiv folkeopplysning om immunitet, istedet for å dytte på alle vaksinen. – For vi kan øke immuniteten ved å sove nok, ikke stresse, trene, spise frisk økologisk mat, unngå høy frekvens stråling og ha sunne vaner. Vi må ta probiotika, og få i oss nok vitaminer som c og d, og i tillegg sink. – Og de som har sykdommer, som ikke er i stand eller villig til å øke immuniteten naturlig, kan evt vurdere å ta vaksinen.Fra Nesodden
TAKKER NEI: – Jeg stoler ikke på farmasøytiske selskaper. Tidligere har vaksiner skadet meg mer enn å hjelpe. Vi kan øke immuniteten ved å sove nok, ikke stresse, trene, spise frisk økologisk mat og unngå høyfrekvensstråling, sier Karina (44) fra Nesodden.

Gode vaksiner gir ventede bivirkninger

– Frykten forbivirkninger er viktigste begrunnelse for ikke å ta vaksinen, ifølge FHIs folkehelseundersøkelse. Hvordan møtes denne frykten?

– Med best mulig opplysninger om hvilke bivirkninger man må kunne forvente. Gode vaksiner aktiverer immunapparatet vårt for å skape immunitet. Det gir noen forventede bivirkninger, svarer Bukholm.

FHI-direktøren trekker fram to ufarlige:

  • Betennelsesreaksjon der vaksinen ble satt.
  • Influensalignende symptomer som hodepine, muskelsmerter og feber.

Pfizer-vaksinen har i sjeldne tilfeller gitt kraftige allergireaksjoner rett etter at vaksinen ble satt. Disse kan håndteres av helsepersonell, som bør være til stede første halvtime etter vaksinasjon, påpeker Bukholm.

Sien (18) og Marie (18), fra Oslo. Marie og Siren tror de kommer til å ta vaksinen, men er usikre på eventuelt når det blir. De kjenner på at de begge er unge og har godt immunforsvar, og er i tillegg forsiktige fra før. – Jeg vil nok se mulige bivirkninger før jeg skal ta vaksinen, forteller Marie.
VIL SE AN FØRST: Sien (18) og Marie (18) fra Oslo tror de vil ta vaksinen, men vil se an bivirkningene først.

Sjeldne og langtidsbivirkninger

– Med svineinfluensavaksinen fikk noen narkolepsi. Hva svarer du på bekymring for slikt?

– At veldig sjeldne bivirkninger kan opptre. Det skjer ikke ofte. De er såpass sjeldne at de ville ikke blitt oppdaget med utprøvingene som er gjort nå. Vi har heller ikke oversikt over langtidsbivirkninger, svarer Bukholm.

Men studiene som ligger til grunn for godkjenning av Pfizer-vaksinen er veldig solide, understreker han. Det er flere mennesker bak utprøvningene av den enn vanlig for vaksiner.

– Hvis vi nå skulle se ekstremt sjeldne bivirkninger, vil vi kunne få oversikt når flere vaksinerer seg. Vi vil få mer få mer info fra EU, Storbritannia og USA de neste ukene hvis det er tegn på slike. Det må rapporteres fort, vurderes skikkelig og med full åpenhet, sier smitteverndirektøren.

– Er det vanlig å godkjenne vaksiner før man har kunnskap om langtidsbivirkninger?

– Det er det.

Robert Adair (64) er usikker på om han skal vaksinere seg. – Det kommer an på hva andre rundt meg gjør, for det blir isåfall ikke for å kun beskytte meg selv. Hvis familie og venner tar den, og de ikke føler seg komfortabel med at jeg ikke har, så tar jeg den. – Men det er skummelt hvor lite det snakkes om at vi kan gjøre mye selv for å øke immunitet, gjennom ordentlig kosthold og aktivitet. Fra England, men for tiden hos venn på Nesodden.
HØRER PÅ FAMILIEN: – Jeg er usikker. Det blir i så fall ikke bare for å beskytte meg selv. Hvis familie og venner tar den, og de ikke føler seg komfortable med at jeg ikke har, så tar jeg den. Men det snakkes for lite om det vi kan gjøre selv for å øke immunitet gjennom kosthold og aktivitet, sier Robert Adair (64) fra England.

Ikke sikker på flokkimmunitet

– Kan vaksineskepsis påvirke muligheten til å vende tilbake til normalen?

– Det viktigste nå er at flest mulig med risiko for å dø av viruset, tar vaksinen. Da kan vi forsiktig trappe ned tiltakene. Men dette vil ta tid. Akkurat nå er vaksinen kun godkjent for beskyttelse mot sykdommen. Det er foreløpig ikke dokumentert at den hindrer smittespredning. Men det betyr ikke at den ikke gjør det, svarer Bukholm.

Verdens helseorganisasjon anbefaler at 75 prosent må ta en vanlig influensavaksine for å gi befolkningen beskyttelse, såkalt flokkimmunitet. I Norge er vaksinasjon frivillig. Å endre på dette hvis få vaksinerer seg, er «ikke en problemstilling som diskuteres», fastslår direktøren.

– Tror du vi vil oppnå flokkimmunitet?

– Jeg tror vi vil få et mer normalt liv. Om det skjer ved flokkimmunitet, eller at vi har vaksinert de med alvorlig risiko, er et annet spørsmål.

Hege Havig-Gjelseth (48), fra Nesodden– Dette er viktig, vi har jo lært hvor smittsomt viruset er. Jeg vil nok lese meg opp på bivirkninger, og jeg blir ikke vaksinert med det første, for jeg står ikke fremst i køen heller.
VIKTIG MED VAKSINE: – Dette er viktig, vi har jo lært hvor smittsomt viruset er. Jeg vil nok lese meg opp på bivirkninger, og jeg blir ikke vaksinert med det første, for jeg står ikke fremst i køen heller, sier Hege Havig-Gjelseth (48) fra Nesodden

Optimistisk med normal til sommeren

Norge er sikret Pfizer-vaksine til 1,25 millioner av oss, opplyser Bukholm. Størsteparten kommer fra påske av.

– Det er lite realistisk med en mer normal sommer med bare Pfizer-vaksinen. Det krever godkjenning og tilgang på ganske mange vaksiner i første halvår av 2021, sier han.

Timothy Leyang (16), fra Nesodden. – Jeg tar den nok ikke med det første, jeg vil vente å se en stund.
VENTE OG SE: – Jeg tar den nok ikke med det første, jeg vil vente å se en stund, sier Timothy Leyang (16) fra Nesodden.

Vaksinasjon

  • Norge får koronavaksiner gjennom EUs fellesordning og har planlagt å kjøpe inn ulike typer, avhengig av hvilke som blir godkjent i EU og effekten de har på ulike befolkningsgrupper.
  • Regjeringen bestemmer hva som skal kjøpes. Folkehelseinstituttet (FHI) står for innkjøpet.
  • Pfizer/Biontech sin vaksine ble godkjent av EUs legemiddeltilsyn EMA 21. desember. I Norge er den foreløpig kun godkjent for personer ned til 44 år.
  • Her til lands startet vaksinasjon med denne 27. desember. Vaksinering blir gratis og frivillig for nordmenn.
  • Kilder: FHI, NTB
Andreas W. H. Lindvåg
Andreas W. H. Lindvåg
Journalist
innenriks helse covid-19 konspirasjonsteorier nyheter korona
Powered by Labrador CMS