Frykter ‘tragiske utfall’ hvis funksjonshemmede ikke kommer lenger fram i vaksinekøen
VAKSINE: Mennesker med psykisk utviklingshemning må lenger fram i vaksinekøen, ber organisasjoner. – Hvis de blir smittet, kan det få tragiske utfall, sier organisasjonsleder.
Selv om mange unge funksjonshemmede er i risikogruppen for koronaviruset, står flere av dem langt bak i køen for å få vaksine.
Emma Cesilie Hultgren er en av dem. Hun er i begynnelsen av tjueårene. Hvis hun blir smittet av koronaviruset, kan det få fatale følger. Emma har en underliggende sykdom som gjør at hun har sterkt nedsatt lunge- og hostefunksjon, men det er enda uklart når hun kan få vaksine.
Til vanlig bor Emma i bofellesskapet til Stiftelsen Radarveien, som tilbyr dagsenter og heldøgnstjenester for mennesker med utviklingshemming. Emma er avhengig av hjelp fra helsearbeiderne gjennom hele døgnet. Heller ikke de har så lang fått tilbud om vaksine, selv om helsearbeidere i flere bydeler er vaksinert.
– Jeg er kjemperedd nå
Stiftelsen Radarveien på Nordstrand i Oslo har ikke mulighet til å gi sine brukere vaksine, selv om brukere i noen bydeler har fått vaksine allerede for to måneder siden.
– Jeg synes det er vanskelig at det gjøres forskjell, og jeg er kjemperedd nå. Våre brukere er minst like utsatt som de som bor på omsorgsboliger. De er psykisk utviklingshemmede og forstår ikke dette med avstand, sier direktør Marianne Wahlstrøm:
– Jeg vet at noen av våre brukere i andre bydeler har fått vaksine, de første allerede i midten av januar. Det er helt tydelig at det er gjort ulike prioriteringer her, sier Wahlstrøm.
Stiftelsen Radarveien tar inn brukere fra hele kommunen. Siden ikke alle brukerne tilhører bydelen Nordstrand, tildeler ikke bydelen vaksiner til denne stiftelsen. De må isteden følge FHIs vaksinestrategi, som plasserer personer med utviklingshemninger i fjerde pulje.
Hun mener at også de ansatte som jobber med brukerne, burde prioriteres tidligere i vaksineprogrammet.
– Hvis de ansatte er smittet, kan ikke brukerne våre få den hjelpen de er helt avhengige av. Det ville vært veldig alvorlig situasjon, forteller Wahlstrøm.
De er avhengig av at andre mennesker jobber tett med dem, og hvis de blir smittet kan det få tragiske utfall.
Solveig Klinkenberg, nestleder i Landsforbundet for Utviklingshemmede og Pårørende (LUPE)
Smitte fra helsearbeidere
– Kommuner og bydeler gjør ulike prioriteringer overfor funksjonshemmede. Derfor kan to personer med lik risiko for alvorlig koronasykdom få ulik tilgang til vaksine fordi de bor forskjellige steder. Vi hadde håpet at disse gruppene skulle bli prioritert i større grad, sier Solveig Klinkenberg, nestleder i Landsforbundet for Utviklingshemmede og Pårørende (LUPE).
Organisasjonen mener flere unge funksjonshemmede i omsorgsboliger eller ved dagsentre er i så stor risiko for å bli alvorlig syk av viruset, at de burde prioriteres tidligere på vaksinelisten.
– De lever et liv tett på andre mennesker. Mange av dem er helt avhengig av stell og pleie, og er derfor utsatt for smitte. På grunn av tilleggssykdommer kan smitte hos dem få tragiske utfall, forteller Klinkenberg, og presiserer:
– Det dreier seg om de med tilleggssykdommer som for eksempel diabetes, epilepsi, eller skjevstillinger i skjelettet og lungeproblematikk.
De overordnede prioriteringene i Folkehelseinstituttets (FHI) vaksinestrategi slår fast at det å redusere risiko for alvorlig forløp og død er det som har høyest prioritet. Personer fra 18 år med én eller flere definerte sykdommer som gir økt risiko for alvorlig sykdomsforløp og død av covid-19, skal prioriteres i fjerde pulje når personer mellom 65 og 74 år vaksineres.
De er psykisk utviklingshemmede og forstår ikke dette med avstand, og ikke klarer de å forholde seg til det heller.
Marianne Wahlstrøm, direktør i Stiftelsen Radarveien
For oss er det viktig at risikogruppen ikke bare vurderes etter alder, men også etter den helsemessige situasjonen.
Lilly Ann Elvestad, generalsekretær i Funksjonshemmedes fellesorganisasjon (FFO)
Andre kriterier enn alder
Funksjonshemmedes fellesorganisasjon (FFO) gir innspill til helsemyndighetene når de utreder kriterier for vaksineprogram og smitteverntiltak.
– Vi opplever at FHI er lydhøre og at våre innspill blir vurdert, men vi vil fortsette å ta opp forholdet til yngre funksjonshemmede i risikogruppen. For oss er det viktig at risikogruppen ikke bare vurderes etter alder, men også etter den helsemessige situasjonen, forteller Lilly Ann Elvestad, generalsekretær i FFO.
Hun opplever at forskjellene på prioriteringene kommunene gjør på vaksinering og andre smitteverntiltak er store, og frykter for langtidseffektene de vil på på lang sikt hos personer med utviklingshemninger.
– Mange er satt veldig tilbake fordi de mangler både skole, aktivitet og bistand, sier Elvestad.
Individuelle vurderinger
Overlege Are Stuwitz Berg i Folkehelseinstituttet skriver i en e-post til Vårt Land at det er funksjonshemmede som er vurdert å ha «høy risiko for alvorlig forløp av covid-19» – for eksempel personer med ALS, cerebral parese eller downs syndrom, som skal prioriteres i fjerde pulje.
Berg forteller at fastlegene innkaller sine pasienter til vaksinasjon basert på uttrekk av forhåndsdefinerte diagnosekoder og annen informasjon. E-helsedirektoratet har laget dette uttrekket i samarbeid med FHI, og det skal sikre lik vaksinasjonsstrategi i hele landet. Selv om FHIs vaksinestrategi er nasjonal, kan det likevel være ulik praksis på grunn av individuelle vurderinger i kommunene og bydelene.
Journalist
