Før solhverv
ANDAKT: Vi har et valg. Vi kan løfte hodet over alt dette – og mens vi gjør det, åpne oss for at noe nytt kan komme til oss.
Jeg teller dagene til solhverv. Det begynte allerede i august. Det er ikke en bestemt telling, mer et lite sukk hver gang jeg åpner YR for å se når solen står opp, og når den går ned. For hver dag kryper mørket litt nærmere. Men samtidig, midt i dette, vet vi jo at en motsatt bevegelse er i gang. Lyset nærmer seg. Jo mer mørket vokser, desto nærmere kommer solhverv.
Og kanskje er det nettopp derfor vi skal løfte hodet – løfte hodet fra skjermen, ta et dypt pust og kjenne på dette mørket som bærer håpet i seg, selv om det er skjult.
Vi lager en adventskrans, vi gjør oss klare til å tenne et lys. Og så venter vi. Og så ser vi at lyset vokser
For nå er det like før adventstiden begynner. Advent, som for mange har blitt en slags julemåned. Det er vanskelig å gjøre noe med, selv for oss som gjerne vil slippe langsomheten og ettertenksomheten inn. Markedskreftene er så sterke, og vi rives alle med, på et vis.
Men det er ingen grunn til å fortvile. Vi har et valg. Vi kan løfte hodet over alt dette – og mens vi gjør det, åpne oss for at noe nytt kan komme til oss.
Vi lever litt i mørket nå. Det er lunt og trygt, men samtidig forbereder vi oss. Som små løk som ligger i jorden, klare til å bryte opp gjennom mørket og mot lyset – et skjært, sart lys. Vi lager en adventskrans, vi gjør oss klare til å tenne et lys. Og så venter vi. Og så ser vi at lyset vokser.