Sørsamisk velsignelse inngår i liturgien i Ytre Nordmøre
NORDMØRE: På alle gudstjenestene i Ytre Nordmøre prosti hører det nå til en velsignelse på sørsamisk.
Helt siden det ble vedtatt i Den norske kirke sentralt at det skal være samisk tilstedeværelse på gudstjenester i samiske områder, har også Møre-biskop Ingeborg Midttømme vært opptatt av å løfte fram samisk kultur og historie i sitt område.
Det forteller prost i Ytre Nordmøre, Sindre Stabell Kulø, til Vårt Land.
Nå har menighetene i prostiet tatt i bruk en sørsamisk velsignelse som skal tilhøre den faste liturgien i gudstjenestene.
Tidens Krav omtalte saken først.
Spor av det sørsamiske
Møre har tradisjonelt sett ikke vært regnet som et sørsamisk område, men ved å se på stedsnavn, språk, regler og rim fra området, er det ifølge Kulø åpenbart at det er preget av sørsamisk innflytelse. Han mener det er naturlig at utvekslingen mellom det norske og sørsamiske også reflekteres i gudstjenestene.
– Er dette starten på et større sørsamisk prosjekt i området?
– Ja, det kan det godt være, sier Kulø og trekker fram at én av menighetene i prostiet har en trosopplærer som snakker sørsamisk.
– Men det er også en symbolsk handling. Sørsamisk er et språk som ikke snakkes mye, så at det nå skal lyde kirkene våre på hver eneste gudstjeneste skal være et tydelig symbol.
Samlinger og kurs
Kulø forteller at prestene i prostiet har fått kursing i hvordan den sørsamiske velsignelsen skal framføres av Einar Bondevik, prest i sørsamisk område, og at det slett ikke er snakk om ren pugging av nye gloser. Den sørsamiske liturgien messes nemlig på en annen tone enn den norske, ifølge prosten.
– Men vi med teologisk bakgrunn har jo brynt oss på både gresk og hebraisk tidligere, og det er jo noe fascinerende med fremmede språk, sier Kulø.
Han forteller at å bryne seg på nye språk vekker «fagnerden» i ham. På de månedlige samlingene til prestene i områdene har de gjerne avsluttet med å øve på den sørsamiske velsignelsen sammen. Så langt har Sindre Stabell Kulø kun fått positive reaksjoner på den nye velsignelsesliturgien.
– Selv om det er få som snakker sørsamisk er det fint å ha det med. Folk har tatt det godt imot.
Familienærhet til det samiske
Prosten er gift med Kirsti Guvsàm, som er lulesamisk og har sittet på Sametinget flere år. Han forteller at hun har vært veldig opptatt av det samiske språket og at dette har bidratt til ektemannens motivasjon. Barna deres får fjernundervisning i lulesamisk to ganger i uka.
I Norge finnes det tre samiske språk, nordsamisk, lulesamisk og sørsamisk. Sørsamisk skiller seg veldig fra de to andre språklig sett.
