Ikke så ulike bokhyller

Miljøpartiet De Grønnes ord­fører­kandidat i Oslo har lest Vårt Lands sak om mangelen på 
islam i norsk litteratur. Han er enig med dem som sier at det bare er et spørsmål om tid før det kommer flere bøker der islam er en del av bakteppet.

– Jeg tror også det er riktig at første generasjon innvandrere har oppfordret sine barn til å satse­ på sikre utdanninger og ikke kunstneryrket fordi man så det som viktig å sikre økonomien, sier han.

Tidsklemme

Sultan jobber som rådgiver i spørsmål om ­ekstremisme ved Antirasistisk senter i Oslo. Når han kobler av med en bok, kan det være en bok i serien The Dresden Files av Jim Butcher om detektiven og trollmannen Harry Desden.

– Hvilken bok kan jeg lese for å skjønne din verden bedre?

– Jeg tror ikke min hverdag nødvendigvis er så annerledes enn din, sier han.

Han viser til at han er tobarnsfar som kjenner tidsklemma og at han bor ved marka og liker å bruke den.

Bøkene som Vårt Land listet opp i går mener han kan være et godt utgangspunkt.

Hellig vrede

– Det gir blikk inn i den verden unge muslimer ser. I tillegg er Laila Bokharis Hellig Vrede. Min reise gjennom Pakistan, veldig god. Det hun forteller om sin bror og Paki­stan kan like godt dreie seg om unge menn i Oslo i dag.

Samtidig understreker han at det ikke nødvendigvis er slik at du må lese andre bøker for å forstå den verden muslimer lever i.

– Noen erfaringer med utestengelse og avvisning handler om et minoritets-perspektiv. Mange unge har et behov for å se rollemodeller som ligner på dem. Det vi trenger er normalisering av ulike minoriteter og reli­gioner. Jeg er imidlertid skeptisk til tanken på at vi må ha litteratur som drar Koranen og islam inn i en bok for å forstå muslimer og deres tro, sier han.

LES KOMMENTAR: Kan det komme ei koranbølge i skjønnlitteraturen?

Ikke hovedpoeng

Han ønsker seg snarere bøker og filmer der muslimske rollefigurer er med uten at det er selve saken.

– Gjennomgående er det et problem at islam gjøres til et hovedpoeng for å forklare noe. Jeg har mange identiteter, og for å forstå meg må du forstå kompleksiteten. At jeg tilhører en minoritet er bare en liten del av meg, sier Sultan.

At han kan lese gammel sufi-litteratur på urdu og punjabi, gjør at hans bokhyller kan inneholde andre bøker, men stort sett tror han at han deler bokhylle med de fleste nordmenn.

Krampaktig

– Fanger noe 
av det du leser opp din virkelighet?

– På norsk er det egentlig ikke mye å finne. En del av det jeg ­leser på engelsk reflekterer i større grad det samfunnet hvor det å være muslim innimellom er med uten at det gjøres noe stort poeng ut av det. I norsk sammen­heng kan det bli krampaktig­ når man skal gjøre et poeng ut av at dette er en bok som handler om muslimer. Det vil nok endre seg etter hvert som det kommer flere stemmer til, tror han.

LES OGSÅ: Beretninger om en varslet bølge

Koranoid

I 2005 anmeldte han den omstridte romanen Koranoid. Den var skrevet av Erik Foynland under pseudonymet Erik Bakken Olafsen. Den skjulte identiteten ble begrunnet med forventningen om bråk.

– Forskjellen mellom i dag og 2005 er enorm. Da ble det sagt at forfatteren levde i livsfare og på TV opererte han med forvrengt stemme, sier han.

Så mye å være redd for viste det seg ikke å være.

– Mange hengte seg opp i at 
det ble smurt ekskrementer på Koranen. Det viste seg å ikke komme så mange reaksjoner fra muslimer, påpeker Sultan som i sin anmeldelse la vekt på de ­sidene ved romanen som han fant spennende rent litterært.

– Jeg mente boken mer var en ironisering over debatten, sier han i dag.

Arne Guttormsen

Arne Guttormsen er kulturjournalist i Vårt Land.