Hønsebonden og kjærligheten

– Da jeg begynte å jobbe med boka, angret jeg. Jeg sa, Chigozie, ikke gjør det så vanskelig for deg selv.

Chigozie Obioma sitter på Litteraturhuset i Oslo og smiler.

– Men jeg var fast bestemt på at noen måtte gjøre det.

Det han mente han måtte gjøre, var å skrive en kosmologisk roman for folket sitt, igboene, en slags afrikansk versjon av John Miltons Paradise Lost. Intet mindre.

Nigerianske Chigozie Obioma er ambisiøs. Han andre roman, Et kor av minoriteter, som kom på norsk for noen uker siden, er akkurat som debutboka, blitt kortlistet til prestisjefylte Booker–prisen.

Katastrofal kjærlighet

Boka handler om den nigerianske hønsebonden Chinonso, som blir håpløst forelsket i en kvinne over hans stand. I et forsøk på å vise seg verdig reiser han til Kypros, noe som viser seg å være en katastrofal avgjørelse. Herfra går det bare nedover.

– Det er en katastrofal kjærlighetshistorie, sier Obioma.

Boka er fortalt gjennom Chinonsos skytsånd, hans chi, en reinkarnert ånd som parallelt med fortellingen om Chinonso forteller historien og forklarer filosofien til igbo–folket.

– Jeg ville skrive fortellingen om denne sivilisasjonen. Chi–en var et godt utgangspunkt, fordi den har blitt reinkarnert igjen og igjen, og har opplevd hele historien, helt fra det første møtet med de europeiske slaveeierne, til Biafrakrigen (den nigerianske borgerkrigen) på 60-tallet.

Det var imidlertid oppdagelsen av Miltons Paradise Lost som satte ham på spor av det som skulle bli Et kor av minoriteter.

– Det er en av de viktigste tekstene som er skrevet om det kristne verdensbildet. Jeg tenkte, det finnes liknende ideer hos igbo–folket og i mange afrikanske land, men det er ingen som har skrevet noen kosmologisk roman for Afrika. Det var det jeg ville gjøre.

LES ANMELDESE AV OBIOMAS SISTE BOK HER: Mesterlig roman – Et kor av minoriteter viser oss hvordan tilfeldigheter kan gjøre et godt menneske om til en voldsmann

Flytende fri vilje

Da Obioma var på Kypros i 2009 traff han mannen som skulle bli inspirasjonen til boka. Han hadde blitt lurt av svindlere, og brukt masse penger på å komme seg til Kypros, hvor han ville skaffe seg utdannelse som kunne imponere kvinnen han elsket. I stedet endte livet hans tragisk, og han døde på Kypros.

– Jeg tenkte at jeg ville følge sporene hans bakover, og hadde dette bildet av en ensom hønsebonde på landsbygda i Nigeria.

Ideen som vokste fram var å skrive en roman som var helt særegent afrikansk, hvor ideen om menneskelig fri vilje er flytende.

– Romanen er jo egentlig en vestlig sjanger, og i den vestlige romanen er den frie viljen helt nødvendig. Mens vi tror at selv om man gjerne vil gjøre noe, så kan det være åndelige krefter som jobber imot deg, og som gjør at du feiler. Dette ville jeg ha med i romanen.

I begge bøkene er han opptatt av karakterenes bevegelighet.

– Jeg er interessert i hvordan noen kan bevege seg fra et følelsesmessig sted til et annet. For eksempel hvordan kan en mann som elsker broren sin, gå over til å hate ham? Eller hvordan kan en som er så vennlig og selvoppofrende, ende opp så ødelagt og sint? Det er den reisen jeg er interessert i.

Reinkarnerte hendelser

– Kan vi ha fri vilje og være bundet av skjebnen på samme tid?

– Det er det som er paradokset i igboenes verdensbilde. Chi-en kan prøve å lede deg i riktig retning, men den kan ikke tvinge deg mot din vilje. Så svaret er at vi har begge deler. Skjebnen din er bestemt på forhånd, men hvis du virkelig strever for det, så kan du endre den.

– Igbo–folket tror at ikke bare mennesker, men også hendelser reinkarneres. Som barn hadde Chinonso en gåsunge som han elsket, men som noen tok fra ham. I boka blir gåsungen reinkarnert som Ndali, kvinnen han forelsker seg i. Dette er en måte å tenke på som nok er vanskelig for vestlige lesere å forstå, men den sitter veldig dypt hos igboene.

LEST DENNE? Toni Morrison viser korleis slaveriet og rasismen er ein del av språket og blikket vårt

Et produkt av to sivilisasjoner

Men selv om hovedprosjektet er å skrive fram en igbo–kosmologi, er Obiomas bøker også gjennomsyret av allusjoner til gresk mytologi og litteratur.

– Boka fremstår som en sømløs blanding av motiver og ideer fra klassisk vestlig litteratur og fra igboenes ideverden. Er det noe du jobber for å oppnå, eller kommer det naturlig?

– Hvis jeg sier at det kommer naturlig høres det kanskje ut som at jeg ikke har jobbet hardt, ler Obioma.

– Jeg leste mye Shakespeare og greske tragedier da jeg var ung. Jeg er et produkt av to sivilisasjoner.

En stolt arv

Obioma bor i USA, hvor han underviser i skriving på Universitetet i Nebraska i Lincoln. Han har giftet seg med en amerikaner og fått barn.

– Hvordan har det å bo i USA påvirket hvordan du skriver om Nigeria?

– Egentlig tror jeg ikke hodet mitt har forlatt Nigeria. Når jeg er der er jeg bare trist, fordi jeg vet at landet har så mye potensial, men at det ikke kommer fram. Jeg er motvillig i eksil.

Da Toni Morrison døde, skrev Obioma i The Guardian at han nå hadde mistet sin litterære mor.

– Chinua Achebe og James Baldwin blir ansett som den svarte litteraturens fedre. Toni Morrison er i så fall moren, i måten hun har gitt den svarte erfaringen et språk. Samtidig er det som om bøkene hennes overskrider historien.

– Er det det du også prøver på, å overskride historien?

– Det jeg først og fremst prøver på, som også Toni Morrison gjorde, er å skrive fortellinger som viser at fortiden vår ikke bare er mørk, men at det finnes noe der å være stolt av og som vi kan bygge videre på.

LES MER: Vigdis Hjorth har skrevet en ny, intens versjon av Hedda Gabler