En kultur uten felleskap er fortapt

Av Astrid Fosvold

kultur@vl.no

Tenk deg at Norges Bank er rast sammen, meterhøye ruiner av sement med rester av datautstyr stikker ut. Men så tas du inn i aksjespekulasjonens verden, som til gjengjeld virker høyst sannsynlig.

Med fabulerende og fremmedgjørende elementer setter novellene i den danske samlingen Efter solen trekk ved dagens samfunn på spissen. Samlingen­ er omtalt som en science-­fiction fremtidsutopi. Men det som skremmer mest, er at den på foruroligende vis ligner vår egen tid. Aksjespekuleringen kan minne om noe av samfunnskritikken i Aftenlandet av Ole Asbjørn Næss.

Død og sorg

Jonas Eika debuterte med Lageret Huset Marie i 2015. Romanen kritiserer ensidig økonomisk styring av arbeids­livet som skaper umenneskelige vilkår. I Efter solen som Eika nå er innstilt til Nordisk Råds litteraturpris for, er han også interessert i samfunnsstrukturene som preger oss. Psykologiske innfallsvinkler har lenge dominert novellesjangeren. Eika tar også utgangspunkt i samlivsbrudd, død, sorg, og utsatte menneskers skjebner.

Men så tar forfatteren novellene i en helt annen retning. Tilsynelatende er ikke enkeltindividets erfaringer det han er opptatt av. Derimot er de sosiale sammenhengene vi inngår i viktige. Eika berører det som styrer oss: De økonomiske sammen­hengene og de dypere psykologiske mønstrene som bestemmer handlingene våre.

LES MER: De norske forfatterne Eldrid Lunden, Inga Ravna Eira og Jan Grue er nominerte til Nordisk råds litteraturpris

Strandgutter i Mexico

Åpningsnovellens kritikk av aksje­spekulasjonens verden setter en tematisk sammenheng. Den vestlige verdens forbruksmentalitet fremstilles som langt fra bærekraftig. I samlingens lengste tekst er fattige barn utlevert til tilfeldig arbeid på et turist­resort i Mexico.

Men strandguttenens egne blikk bærer fremstillingen. De sterke, språklige bildene i denne­ sensuelle teksten knyttes til guttene. De skaper sterke forbindelser med hverandre i grense­overskridende ritual som har gitt samlingen tittel. Slik setter ungdommene seg selv i sammenheng med naturen og kosmiske element.

Kanskje er det mayakulturens soltilbedelse som trenger seg frem her, som et mystisk element som forsterker guttenes­ gjen­takende rituelle seremonier. Uten tvil er nye former for felles­skaper og overjordisk sammenhenger også noe forfatteren vil utforske.

Kristent trosfellesskap

Savn etter å oppslukes av et større hele kommer også til uttrykk gjennom Paulus ord: «Jeg lever ikke mere selv; men Kristus lever i mig». En novelle skildrer en eldre manns sjalusi på konas kristne trosfellesskap fordi det gir henne kraft til å bære tapet av et barn. For å bøte på lengselen forsøker han å inngå i grensesprengende­ forbindelser med kosmiske ­element.

Den åndelige lengselen blir nærmest forvrengt i en tekst der et kirkefelleskap som kan minne scientologikirken, samler opp misbrukere og fast­holder dem i et jerngrep. Staten har satt ut sine sosiale oppgaver til kirken som aktiverer folk i store arbeids­haller og pumper dem med produktivitetstall. Scenariet minner om behandlingen Danmark i ­øyeblikket gir folk som blir offentlig forsørget.

Et lite fremtidshåp

Jonas ­Eikas samling lykkes godt med sin kritikk av den vestlige, liberalistiske måten å innrette samfunnet på – med individualisme og kapitalistiske styringsprinsipper. Mot dette insisterer tekstene på nye former for menneskelig fellesskap og en litt mystisk samhørighet med naturen og ­kosmiske åndelig krefter. Joda, her er det fremtidshåp, men det krever et oppgjør med den måten vi lever på og erkjennelse av at vi inngår i sammenhenger større enn oss selv.