Til alt hell tar Kong Harald det meste med humør

Fjorårets julehandel er for lengst forbi, og vi kan gå til det skritt å anmelde en av fjorårets kongebøker, uten at det vil ha noe å si verken til eller fra for julesalget. I Kongens taler 1991–2020 har Bjørn Magnus Berge samlet de tredve nyttårstalene som Kong Harald har holdt i denne perioden, og boken burde følgelig ha hett Kongens nyttårstaler 1991–2020. Det er uansett fint å få samlet disse talene i ett bind. Det gir ikke bare et samlet overblikk over og innblikk i hvordan Kongen tenker og taler, innenfor rammene av sjangeren nyttårstale.

Det gir også en liten norgeshistorie: en oversikt over hvilke begivenheter som har stått i sentrum for oppmerksomheten hos vårt land og folk gjennom disse tredve årene, fra gledelige til mindre gledelige og av og til katastrofale hendelser.

Bok: Sakprosa

Bjørn Magnus Berg

Kongens taler 1991–2020

288 sider

Cappelen Damm 2020

(Cappelen Damm)

Snakker til alle

Kongens talekunst er det lite å utsette på. Kong Harald er kanskje ikke noen stor taler, men han er en god taler. I en anmeldelse for noen år siden av en annen kongebok, Morten Malmøs Gullkorn fra kong Harald V (2014), oppsummerte undertegnede slik: Kong Harald «er en konge som forener hverdagslighet med verdighet, har blikk for både smått og stort, og snakker på en slik måte at han snakker til alle. Det er godt gjort, selv til en konge å være.» Den beskrivelsen bekreftes av Berges bok.

Mest Berge selv

Problemet er Berge. Boken åpner med en innledning på seks sider og et sentimentalt dikt av Erik Bye i anledning Kong Olavs bortgang («Inn i vinterlyset gikk du med ryggen rak og løftet hode», og så videre). Diktet er midtstilt på amatørers vis, med ujevn marg til både høyre og venstre. Så følger talene, eller rettere sagt, så følger Bjørn Magnus Berges fem og en halv sider lange innledning til Kongens nyttårstale 1991.

Sistnevnte fyller tre og en kvart side. Til gjengjeld er den gjengitt i en merkbart mindre (og styggere) font enn Berges innledning. Leser vi innledningen først, slik det legges opp til, har vi vært gjennom såpass mye av det Kongen har å melde i sin tale, gjennom parafraser og et betydelig antall direkte sitater, at det Kongen sier når han omsider slipper til orde, ikke akkurat er TV-nyheter. Slik fortsetter det. I alt opptar Berges egen tekst 147 av bokens 268 sider (fraregnet innholdsfortegnelse, register og blanke ark), altså godt over halvparten.

Ingen tale-kritikk

En leser som tar seg gjennom Berges innledninger, vil her og der komme over artige saker, som for eksempel en «ramsalt kritikk» av nyttårstalen 1995 i Dagbladet, som Berge tilbakeviser argument for argument over tre sider, før han konkluderer med at kritikken «er mildt sagt underlig». Til gjengjeld er boken blottet for retorisk analyse av selve talene, og kritisk analyse kommer selvsagt ikke på tale.

Innledningen til nyttårstalen 2012 åpner: «Kong Harald går ikke stille i dørene.» Nytt avsnitt. «I nyttårstale etter nyttårstale skal Norges konge ta opp viktige, dagsaktuelle spørsmål. Ofte saker som er både problematiske og krevende, men som alltid har en bredere samfunnspolitisk betydning. Her er det ikke konfliktskyhet eller forsiktig gange rundt julegrøten, for å sitere kongebiograf Per Egil Hegge.» Per Egil Hegge er andre steder «journalisten og forfatteren», «journalisten og Russlandkjenneren», «slik forfatteren Per Egil Hegge så underfundig har formulert det».

Takk og pris

Boken avsluttes med et – likeledes bløtkakemidtstilt – sitat av «skuespiller og regissør Bjarte Hjelmeland i Tale fra folket til kongeparet på 80-årsdagen.» Sitatet lyder: «Sjansen for å bli god i en jobb man er født inn i, er forsvinnende liten. Derfor er det dobbelt fantastisk at kongen og dronningen er så dritgode til å være konge og dronning!»

Hans Majestet har neppe latt seg fornærme, men tatt det med humør, slik han til alt hell for sine undersåtter har for vane.