Knutby-dokumentaren glemmer aldri at den handler om menneskelige tragedie

«Det er blod overalt!» «Et nettverk av sex, religion og ond og brå død som mangler sidestykke i svensk historie». «Vi er kristne og kjemper for Gud og gir oss aldri». Den forseggjorte åpningsvignetten til Knutby: I blind tro sakser effektivt fra nødsamtaler og nyhetssendinger. Den HBO-aktuelle serien, som har fått den engelske tittelen Pray, Obey, Kill er både en globalt orientert gjennomgang av drapssaken fra 2004 og en ny, kritisk undersøkelse av beviser og vitnemål.

Fossmos versjon

Vi tas gjennom de snart tyve år gamle begivenhetene; mordet på Alexandra Fossmo, mordforsøket på Daniel Linde og den påfølgende fengslingen av barnepiken Sara Svensson og pastor Helge Fossmo. Sistnevnte, som ble dømt for å ha påvirket Svensson til å utføre drapene, er i ferd med å avslutte sin soning, og gir her sin versjon av det som skjedde.

Det gjør også politifolk, journalister, psykologer og tidligere medlemmer Knutby Filadelfia, snakkende gjenkjennelige fra dokumentarserien Mordene i Knutby som ble vist på NRK 1 tidlig på høsten 2020.

Den gang var produksjonen ved Uppdrag granskning – søsterfolkets Brennpunkt. Serien var informativ, men ble skjemmet av en langtrukken stil og oppsiktsvekkende lite gjennomtenkt estetikk. Mordene i Knutby var som en langtrukken Dagsrevyen-reportasje; journalistikk presentert uten vinkling eller øye for detaljer.

Høyt budsjett

Knutby: I blind tro er produsert med finansielle muskler fra HBO Europe, antagelig med en tanke om at true crime fortsatt er en solid inntektskilde og at Knutby-saken er for stor og for spektakulær til å ikke satse skikkelig på.

Her vellagede rekonstruksjoner, akkurat så atmosfæriske at de blir medrivende, akkurat så nøyaktige og nødvendige for presentasjonen at de ikke blir spekulative. Svevende dronebilder og forseggjorte modell-bygg forteller oss hvordan det ser ut i Knutby. Den omfattende rulleteksten rommer to komponister (blant annet norske Rebekka Karijord) og hele 25 personer bare i kameraavdelingen. Det klippes fra gamle nyhetssendinger og private videopptak som viser festligheter, sceneopptredener og reiser. Filmskaperne benytter seg også flittig av politiets arkivmateriale, vi får se avhør av Fossmo og påtalemyndighetens rekonstruksjon av drapene og høre nødsamtaler og et opptak av pastorens samtale til forsikringsselskap for å løse ut konas livsforsikring.

Kompiskrim

I sannkrim-industrien har det nærmest blitt en norm at mysterier og mordsaker ikke bare skal avdekkes, de skal løses, ny informasjon skal legges på bordet og forandre hele sakskomplekset. Slike avsløringer er forbeholdt de færreste produksjoner, men det kan røpes at den iherdige jakten til filmskaperne Martin Johnson og Anton Berg bærer frukter. I en kameraestetikk man ellers forbinder med fiksjon, tas vi med til produksjonslokalet der Johnson og Berg - nydusjede og pene i tøyet - diskuterer saken og ringer til øvrighetspersoner. Grepet virker først kantete og tvungent, men det har en elegant fortellerfunksjon: Vi skånes for allvitende fortellerstemme, handlingen drives fremover av dialektikken mellom journalistene og begivenhetene, ofte dras det veksler på klassiske krimkonvensjoner: «Se, her er hele avhøret av Fossmo», sies det. «40 timer? Det blir en morsom helg». Når opptakene av Fossmo så vises, ser vi dem sammen med filmskaperne.

Teorien til Berg og Johnson er at det kan være flere gjerningspersoner, tanker som styrkes av opptaket av rekonstruksjonen av drapene. Journalistene må kjempe en kort juridisk kamp for å få fatt i det, og innholdet er oppsiktsvekkende. Ja, Knutby: I blind tro kaster virkelig nytt lys på begivenhetene. I intervjuene med Fossmo presses han tilsynelatende hardere enn han ble gjort av politiet i 2004.

Tragedie

Og veien mot Sara Svenssons overraskende sluttreplikk er hensiktsmessig brolagt, her dveles det ikke ved kjedeligheter som i brorparten av sjangerfrendene. Serien er mer opptatt av krimsaken enn av seksuelle forhold og andre anliggender i menigheten. Åsa Waldau – som sekten oppfattet som himmelens dronning og Kristi brud - blir naturlig nok viet stor plass, men serien befatter seg like mye med SMS-beviser og teorier om skuddvinkler. Prosedyrene fra rettsalen presenteres fortettet i korte lydsnutter, bildelagt av scener fra åstedet. Det er elegant og effektivt utført.

Samtidig glemmer aldri Knutby: I blind tro at den handler om menneskelige tragedier. Intervjuene med de etterlatte etter Helene Fossmo, pastorens første kone er betimelige og verdige. En moralsk fundert diskusjon om hvorvidt Sara Svensson er et godt menneske eller en iskald morder sier også mye om rikdommen i den nye HBO-serien. Slike øyeblikk er ikke avhengig av et skyhøyt budsjett.

Einar Aarvig

Einar Aarvig er frilans serie- og filmanmelder og tidligere redaktør av FilmMagasinet. Han er fast filmkritiker i Vårt Land.