Anmeldelse: «Donda» av Kanye West er som et langt evangelisk teaterstykke

For Kanye West har ikke Jesus-begeistringen vært et forbigående fenomen. 17 år etter at han revolusjonerte hiphop-bransjen med «Jesus Walks», er verdens mest populære artist fremdeles på tærne i sin lovprisning av Gud.

FILE - Kanye West arrives at the Vanity Fair Oscar Party in Beverly Hills, Calif., on Feb. 9, 2020. West's latest release is “Donda.” (Photo by Evan Agostini/Invision/AP, File)
ANMELDT: Kanye West styrket ytterligere den kristne innflytelsen på hele populærkulturen med albumet «Jesus Is King» i 2018. Nå forsegler han det på Donda, mener vår anmelder.
Publisert Sist oppdatert

Jeg kan ikke huske ett eneste album som er blitt så til de grader hypet før en utgivelse, som Donda. Når det kom, sist søndag, var det likevel litt sjokkartet. Plutselig lå det bare på nettet, så blant annet Kanye Wests over 37 millioner faste månedlige lyttere på Spotify, kunne høre 27 låter på til sammen én time og 47 minutter. Det tok ikke stort mer tid før albumet var på toppen av de amerikanske listene.

Dualistisk tematikk

Kanye West har mye på hjertet! Aller mest om Gud og Jesus, dernest ham selv, men også om sin avdøde mor Donda West, som albumet er oppkalt etter. Eksen Kim Kardashian og rapkollegaen Drake, som han begge har vært i tottene på, er også blant personalgalleriet på plata.

Men, han gjentar det igjen og igjen, ikke minst på slutten av låten «24», hvem som er viktigst: «God’s not finished».

Han er ikke ferdig selv heller, han har 16 låter igjen. Gjennom hele albumet er det liksom ikke måte på hvor inderlig han priser det guddommelige, og hvor mye som står på spill i kampen mellom det gode og det vonde: I «Jesus Lord», «Lord I Need You», «No Child Left Behind» og – liksom for sikkerhets skyld – helt til slutt: «Jesus Lord pt. 2».

Iscenesettelsen av den dualistiske tematikken, kan virke nøye planlagt: At også kontroversielle Marilyn Manson og DaBaby står på gjestelista, er nok ikke tilfeldig. Donda fremstår som et langt evangelisk teaterstykke.

Album: Rap

Donda

Kanye West

Def Jam/UMG Recordings 2021

Nysgjerrige på troen

Det er ikke noe nytt at amerikanere snakker høyt og tydelig om Gud. Men at verdens i dag mest populære artist, faktisk også Amerikas rikeste svarte mann noensinne, gjør det på nytt og på nytt, her på det 17. året, vil sannsynligvis gjøre enda flere i målgruppa hans mer nysgjerrige og mer tolerante i forhold til kristendommen. Noen liberal-teolog er Kanye West definitivt ikke. Mer en blanding av gammeldags pinsevenn-pastor og moderne lovsangartist.

På mange måter blir Kanye West anno 2021 også en blanding av andre store artister: Eksentrisk og perfeksjonistisk som Michael Jackson, frimodig forkynnende om kristentroen som Elvis, Bob Dylan i nyfrelstperioden på slutten av 1970-tallet, og som Prince. Slik sistnevnte stadig blandet religion og erotikk i sangtekstene, gjør Kanye West det her i «Believe What I Say». Gjesteartisten Lil Yachty gjør det samme i «Ok Ok».

Noen liberal-teolog er Kanye West definitivt ikke. Mer en blanding av gammeldags pinsevenn-pastor og moderne lovsangartist.

Olav Solvang, kritiker

De mer utpreget «verdslige» elementene på Donda enn på forgjengeren Jesus Is King, gjør sannsynligvis sitt til at det ikke blir noen pris fra den kristne musikkbransjen denne gangen!

Ingen klassiker

Et så langt album kan virke utmattende, vel og merke hvis man ikke er blant den mest dedikerte fansen. Det er heller ikke noe alternativ å ta det i porsjoner, for dette er et konsept-album som bør høres i ett. Det egner seg absolutt ikke som bakgrunnsmusikk, mens man skater, vasker opp eller vasker bilen, for det krever mye konsentrasjon å henge med i svingene, med alle skiftninger i melodi og rytme.

Kanye West flørter med så mange musikalske impulser, at det også kan beskrives som en variert pop-plate. I mine ører er det likevel for få gode melodilinjer, for mange avbrudd, og for mange repetisjoner, til å bli en pop-klassiker. Likevel syns jeg allerede Donda er bedre enn Jesus Is King. Det er et tydeligere gospel-preg, og det er en enda mer fortettet atmosfære i produksjonen.

Kanye West, right, answers questions from senior pastor Joel Osteen, left, during the 11 a.m. service at Lakewood Church, Sunday, Nov. 17, 2019, in Houston. (AP Photo/Michael Wyke)
I TJENESTE: Kanye Wests karriere har fått et stadig mer forkynnende preg. Her deltar han på en gudstjeneste i Lakewood Church med pastor Joel Osteen, 17. november 2019.

Skapte kristenbølge

At Kanye West her fortsetter å prise Gud, innimellom mer intenst og jublende enn noen gang før, er ikke overraskende. Aller minst for hiphop-fans. Da sjangeren først oppstod i det afro-amerikanske og latin-amerikanske miljøet i Bronx i New York, hadde det røtter i svart gospel, men var av mange først og fremst regnet som opprørsmusikk som handlet om frihet og rettferdighet for fattig gateungdom.

Kristendom var ikke noe tema, før M.C. Hammer og gangsterrapperne Run DMC stod frem som kristne. Da Kanye West i mai 2004 ga ut megahiten «Jesus Walks», endret det i stor grad hele synet på hiphop: Opprøret handlet nå vel så mye om å satse på Gud i stedet for djevelen, enn om friheten på gata. Andre kjente rappere som Stormzy, Chance The Rapper, Kendrick Lamar, og – ikke minst – Snoop Dog, begynte å synge om Jesus. Sistnevnte på dobbeltalbumet Bible Of Love.

Kanye West styrket ytterligere den kristne innflytelsen på hiphop, ja på hele populærkulturen, med albumet Jesus Is King i 2018. Nå forsegler han det på Donda.

Powered by Labrador CMS