Anmeldelse: Disse bør salmebokkomiteen lytte grundig til

Under gudstjenestene i denne sørlandsmenigheten dukket den ene kjente salmen etter den andre opp i nye arrangementer. Det ble også presentert nye og spesialskrevne salmer for koronatiden. Nå er 28 av disse, som alle er knyttet til det første halvåret av kirkeåret etter jul, blitt tilgjengelige på en dobbelt-CD.

Om utgangspunktet til initiativtakerne Torbjørn Alfsen og Jon Kleveland var at denne salmedugnaden var en nødløsning, så er det ingenting her som vitner om hverken hastverksarbeid eller reserveløsninger. Snarere om en helhjertet og entusiastisk innstilling hos så vel sangerne som musikerne som deltok.

Tilstedeværende preg

Den akustiske produksjonen er direkte og enkel uten fiksfakserier. Selv om sangene er spilt inn i Sanden studio og Kongshavn studio, har man beholdt live-følelsen fra nett-gudstjenestene, som gir det hele et umiddelbart, nært og tilstedeværende preg.

Sangerne, og tekstene de formidler, løftes fram av musikk i vise- og folkemusikk-sjangeren, både i den norske og den keltiske tradisjonen. Det siste har Jon Kleveland, tidligere direktør for Kirkefestspillene i Kristiansand, før rendyrket i innspillinger under vignetten Sanger fra Vest.

Også erfaringen fra gospelkoret Kor de Ville – tilknyttet Storsalen i Oslo, der Kleveland samarbeidet med Peter Sandwall – har ganske sikkert vært med å forme arbeidet med disse salmenes jordnære og særegne form. At Torbjørn Alfsen, gitarist og mangeårig kapellmester for husbandet til Skjærgårdssang, også har bidratt til dette, er det ingen tvil om.

Samklang

Det kanskje mest spennende ved denne produksjonen, er hvor god samklang det er mellom de velkjente og de nyskrevne salmene. På de sistnevnte har Kleveland skrevet musikken, mens Anne Kristin Aasmundtveit har skrevet de fleste tekstene.

Åpningen på denne salmefesten, «Gud gjelder de gamle løftene fortsatt», er en gammel irsk folketone der Anne Kristin Aasmundtveit lar naturens skjønnhet, med all dens dens grøde, vitne om lyset fra Gud, som skinner på alle mennesker uansett hvem vi er og hvor vi bor.

Kjell Åge Stovelands bratsj løfter låten, godt støttet opp av Per Erik Olsens bass, slik at Torbjørn Alfsens gitarspill og Jon Klevelands tangentspill kan slutte seg varsomt rundt den flotte stemmen til Kristina Jølstad Moi, som er som skapt for denne typen salmer. Moi synger også på en annen ny salme, «Må de ord du taler til meg». Her har Sven Aasmundtveit skrevet en tankevekkende tekst til Klevelands melodi.

Gud kommer ned

Jon Kleveland har sagt at for ham som musiker og trosformidler, har det alltid vært en viktig intensjon å formulere kristenlivet på nytt og på nytt. Det gjør ikke minst Anne Kristin Aasmundtveit her. Blant andre dyktige tekstforfattere finner vi Ylva Eggehorn, Svein Ellingsen, Vidar Kristensen, Eyvind Skeie, Tore Thomassen, Jan Gossner og Åge Løsnesløkken, som alle gir gode refleksjoner rundt en tro som holder, beriker og trøster – ikke minst i krisetider.

Det er blitt sagt at kristendommen er den eneste religionen hvor Gud kommer ned til oss, i stedet for at vi må strekke oss etter ham. Dét er også et gjennomgangstema her.

Mer mangfold

Foruten Kristina Jølstad Moi, finner vi også solistene Kristian Sødal, Siv Justnæs, Bodil Kvernenes Nørsett, Gunhild Langemyr og Reinert Sødal, som visstnok alle har tilknytning til Kristiansand Frikirke. Det må være en slags norgesrekord i antall gode solister i en og samme menighet. Alle synger lett og uanstrengt med naturlige, gode stemmer.

For meg, som alltid har ment at kirkeorgelet har hatt, og fremdeles har, en for dominerende plass i statskirkelige menigheter, er dette rene salme-balsamen. Jo da, vi trenger kirkeorgelet, det er et flott instrument som kan løfte menighetssangen. Men det kan også drukne en litt spe menighetssang, som det fremdeles er ganske mye av i norske kirker.

Piano, gitarer, og – som her – gjerne også bratsj, bass og trommer, vil utvilsomt kunne gi et rikere og mer mangfoldig musikkliv under gudstjenestene. Slik det lenge også er blitt gjort i forskjellige frikirkelige menigheter. Medlemmene i Salmebok-komiteen bør lytte grundig på bidragene som ikke allerede er i salmeboka.

Oppslags-album

Hele 28 salmer skåret over en slik enkel og akustisk musikalsk mal, kan, om den er aldri så fin, bli i meste laget hvis det er uten pause. En idé er å bruke salme-samlingen som et oppslags-album, hvor man noterer seg salmenes tematikk, og spiller dem enten enkeltvis eller porsjonsvis, alt etter hva man har behov for å høre den dagen.

Jeg savner forresten et vedlagt teksthefte, for her er det all mulig grunn til å synge med.

Olav Solvang

musikkanmelder