Det viktigste klimatoppmøtet på seks år

Denne artikkelen er en analyse av et sakskompleks. Den gir uttrykk for skribentens analyser av situasjonen.

Høstens klimatoppmøte i Glasgow, COP26, er det viktigste klimatoppmøtet siden Paris. 2021 er året verden staker ut kursen for de neste fem årenes klimapolitikk. Den alvorlige rapporten fra FNs klimapanel som kom i august, viser at det haster å redusere utslipp.

Parisavtalen fra 2015 inneholder et punkt om at alle land skal komme med styrkede mål om utslippskutt hvert femte år. Ettersom fjorårets klimatoppmøte ble koronautsatt, er årets møte frist til å melde inn oppdaterte mål.

Trenger bedre mål

114 land pluss EU-landene har gjort dette, mens 47 land hittil ikke har levert. Kutt-målene de forskjellige landene satte seg i 2015, er ikke nok til å holde oppvarmingen under verken 1,5 eller 2 grader. Det er derfor viktig at så mange land som mulig styrker sine mål.

Men gode mål er ikke nok til å bremse oppvarmingen. Målene må også nås. Her har ikke de rike og mest utslippsintensive landene levert på de seks årene som har gått siden Parisavtalen ble til. For å ha sjanse til å begrense oppvarmingen til 1,5 eller 2 grader, må verden redusere sine utslipp med 45 prosent innen 2030. En fersk gjennomgang fra FN viser imidlertid at verden er på vei mot en utslippsøkning på 16 prosent i 2030, sammenlignet med nivået 2010-nivå.

Mer olje, kull og gass

En viktig årsak til det, er å finne i rapporten Production gap report 2021, lansert onsdag av blant andre FNs miljøprogram. Den viser følgende:

• Verden planlegger å produsere 240 prosent mer kull innen 2030, enn det verden tåler for å unngå 1,5 graders oppvarming.
• Videre: 71 prosent mer naturgass.
• Og: 57 prosent mer olje.

Omstillingen fra fossil til fornybar energi går for sakte, og det mangler handling bak de nye kuttmålene verdens land har meldt inn til Parisavtalen.

Svekket forhandlingsklima

Dårlig måloppnåelse i Parisavtalen så langt og de fossile fremtidsplanene, i kombinasjon med at mange lavinntektsland er alvorlig rammet økonomisk etter pandemien, gjør at forhandlingsklimaet er svekket i forkant av Glasgow-møtet.

Tidligere statsminister Erna Solberg meldte om «påtakelig dårlig stemning før COP26» i VG, da hun deltok på et forberedende klimatoppmøte i september, særlig blant små øystater og fattige land. FNs generalsekretær António Guterres sa ved samme anledning at han frykter klimatoppmøtet blir mislykket.

I Parisavtalen ga de rikeste landene et løfte om å bidra med 100 milliarder dollar hvert år fra 2020, for å betale for internasjonale klimatiltak, klimatilpasning, og hjelpe fattige land med grønn omstilling. Norge og EU har levert sin andel av forpliktelsene, men målet er ikke nådd. Det mangler rundt 20 milliarder dollar.

Vårt Land har tidligere skrevet om hvordan mye av den finansielle klimahjelpen som faktisk gis, kommer i form av tidvis ugunstige lån som øker gjelden til mottakerlandene, istedenfor som bistand eller direkte investeringer.

Signal i nye løfter fra Kina og USA

Manglende økonomisk klimastøtte, er en viktig årsak til den dårlige stemningen blant fattige land.

USAs ferske løfter om å doble sitt bidrag til 11,7 milliarder dollar, og bli ledende på internasjonal klimafinansiering, er derfor viktig, også for å bedre forhandlingsklimaet i Glasgow.

Det samme er Kinas løfter om å stanse finansieringen av kullprosjekter i utlandet. Det sender et kraftig signal om kullets framtid, og kan være begynnelsen på slutten for kull.

Norges bidrag

Fra Norges regjering er det klima- og miljøminister Espen Barth Eide (Ap) og statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) som skal delta på klimatoppmøtet.

Norge kan ta en lederrolle, men det krever i så fall handling som signaliserer at norske myndigheter mener alvor, for å få andre til å følge etter. Dette er noen av handlingsmulighetene Barth Eide og Støre har:

• Kunngjøre norsk stans i leting etter olje og gass. Dette er svært lite sannsynlig, da den ferske regjeringsplattformen slår fast at oljeletingen skal fortsette.
• Kunngjøre kraftig økning i CO2-avgiften. Da tidligere statsminister Erna Solberg fortalte FN i september at Norge planlegger å øke CO2-avgiften til 2000 kroner i 2030, var det flere i salen som gispet. I Hurdalsplattformen har den nye regjeringen vedtatt å legge seg på samme nivå. Det kan oppmuntre andre land til å følge etter. På tidligere klimatoppmøter har det vært forhandlet om en global CO2-avgift, men forhandlingene strandet. Kanskje blir de gjenopptatt i år.
• Bli med på stans i oljeboring i Arktis. EU-kommisjonen gikk forrige uke inn for en internasjonal stans i utvinning av kull, olje og gass i de arktiske områdene, og truer med å stanse import av fossil energi produsert i Arktis. Joe Biden har også gått til kamp mot oljeboring i Arktis. Det er uklart hva den nye regjeringen mener om dette, men klimaminister Barth Eide indikerer overfor NTB at det avhenger av hvordan man definerer Arktis. Regjeringens sannsynlige budsjettpartner SV, mener Norge bør støtte EU-initiativet.
• Øke klimafinansieringen betydelig. I sitt siste statsbudsjett økte utviklingsminister Dag Inge Ulstein klimabistanden med 2 milliarder, til 8,2 milliarder totalt. Den nye regjeringen kan velge å la posten stå, eller øke den i sitt reviderte budsjett, og ta med seg satsingen til Glasgow.

Store ambisjoner

Storbritannia og Italia arrangerer COP26 sammen. Arrangørenes mål med er å sikre netto nullutslipp globalt innen 2050, sanke inn 100 milliarder årlig i klimafinansiering, styrke den globale klimatilpasningen, ferdigstille det juridiske rammeverket for Parisavtalen, og få gjennomslag for å revidere Parisavtalens mål til å holde oppvarmingen under 1,5 grader istedenfor 2, som er dagens mål.

Det er en monumental oppgave, gitt utgangspunktet. Klimaforsker Glen Peters ved Cicero sa til ABC Nyheter i fjor at «Hvis du går inn i et rom fullt av forskere og spør hvem som tror det er mulig å begrense oppvarmingen til 1,5 grader, vil ingen rekke opp hånden».

Elisabeth Bergskaug

Elisabeth Bergskaug er nyhetsjournalist i Vårt Land og jobber særlig med klima, natur og miljø.